Når brannkopper ikke gror

Av Brannkopper.com-redaksjonen · Oppdatert juli 2026

Hvis brannkopper (impetigo) ikke gror som forventet, er de vanligste årsakene ny smitte fra kloring eller dårlig håndhygiene, eksem eller annen hudsykdom under sårene, bakterier som ikke svarer på behandlingen (resistens), feil diagnose eller svekket immunforsvar. Bedrer sårene seg ikke etter noen dager med godt sårstell, bør du kontakte lege for vurdering og eventuell bakterieprøve.

De fleste brannkopper gror greit i løpet av noen dager til et par uker. Når det trekker ut, er det som regel en forklarlig grunn – og ofte en som er enkel å rette opp. Her går vi gjennom de vanligste årsakene til at brannkopper ikke vil gro, når du bør søke hjelp, og hva legen kan gjøre.

Hva regnes som normal tilheling?

Med godt sårstell og eventuell behandling ser de fleste tydelig bedring i løpet av noen dager til halvannen–to uker. Sårene tørker inn, de honninggule skorpene løsner, og huden gror under. Vil du se hva som er normalt, kan du lese om hvordan brannkopper gror og om stadiene i et brannkopputbrudd.

Det er verdt å huske at nye sår som kommer til underveis, kan gi inntrykk av at ingenting gror – selv om de gamle faktisk heler. Klarer du å stoppe spredningen, går forløpet ofte raskere. Mer om varigheten finner du i hvor lenge brannkopper varer.

Et godt tips er å følge med på om de eldste sårene blir bedre. Krymper skorpene, tørker huden inn og løsner skorpene etter hvert, går tilhelingen sin gang selv om det dukker opp ferske flekker andre steder. Da handler det mer om å bremse spredningen enn om å skifte behandling. Blir derimot de gamle sårene større, dypere eller mer væskende, er det et tydeligere tegn på at noe står i veien for tilhelingen.

Ny smitte og kloring – den vanligste årsaken

Den hyppigste grunnen til at det ser ut som brannkoppene ikke gror, er at det stadig kommer nye sår. Bakteriene sprer seg til ny hud når man klorer, og via hender, håndklær og gjenstander. Da heler de gamle sårene, men nye dukker opp – og det ser ut som stillstand.

Løsningen er strammere smittevern: god håndhygiene, korte negler, egne håndklær og vask av sengetøy, og å dekke sårene til. Se hele oversikten i slik unngår du smitte. Klør det mye, kan du lindre kløen for å redusere kloringen.

Eksem eller annen hudsykdom under

Brannkopper oppstår ofte i skadet hud, og hos barn med atopisk eksem kan bakteriene slå seg ned i eksemet – dette kalles impetiginisering. Så lenge eksemet under ikke behandles, får huden ikke ro til å gro, og infeksjonen blusser lett opp igjen.

Da må gjerne både infeksjonen og den underliggende hudsykdommen behandles samtidig. Legen kan vurdere om det trengs egen eksembehandling ved siden av sårstellet. Å holde huden hel og godt pleiet er også viktig for å forebygge gjentatte utbrudd.

Resistente bakterier

Noen ganger svarer ikke bakterien på behandlingen fordi den er blitt motstandsdyktig (resistent). Dette er blant annet et økende problem med fusidinsyre (Fucidin), og er en av grunnene til at antiseptisk behandling ofte foretrekkes i dag. Virker ikke lokal behandling, kan det være tegn på resistente bakterier.

I slike tilfeller kan legen ta en bakterieprøve for å finne ut hvilken bakterie det er, og hva den er følsom for. Da kan behandlingen tilpasses. Ved utbredt eller hardnakket infeksjon kan antibiotika i tablettform bli nødvendig.

Er det egentlig brannkopper?

Noen ganger gror det ikke fordi det ikke er brannkopper i det hele tatt. Flere hudplager kan ligne: forkjølelsessår (herpes), eksem, ringorm (soppinfeksjon) eller et infisert insektstikk. Behandler man for feil tilstand, uteblir bedringen naturlig nok.

Er du usikker, kan du lese om hvordan du skiller brannkopper fra andre utslett eller bruke veiviseren «Er det brannkopper?» for en pekepinn. Ved tvil bør legen se på huden og eventuelt ta en prøve for å stille riktig diagnose.

Svekket immunforsvar og andre risikofaktorer

Personer med svekket immunforsvar kan ha mer utbredte og hardnakkede infeksjoner som gror langsommere. Det samme gjelder til dels eldre, fordi huden gror saktere med alderen. Hos disse gruppene bør terskelen for å kontakte lege være lav.

Andre risikofaktorer som varme og fuktighet, trangboddhet eller stadig ny smitte i familien, kan også bidra. Går det brannkopper i flere ledd i husstanden, les om smitte i familien og om noen kan bære bakterien uten symptomer og dermed smitte videre.

Ofte stilte spørsmål

Hvor lenge bør jeg vente før jeg går til lege?

Ser du ingen bedring etter noen dager med godt sårstell, eller sprer sårene seg, bør du kontakte lege. Ved feber, sykdomsfølelse, rød og hoven hud rundt sårene, eller hvis det gjelder et spedbarn eller en immunsvekket, bør du ta kontakt tidligere.

Hva er en bakterieprøve, og når trengs den?

En bakterieprøve er en prøve fra såret som dyrkes for å finne ut hvilken bakterie som er årsaken og hva den er følsom for. Den tas gjerne ved behandlingssvikt, gjentatte utbrudd, utbredt sykdom eller mistanke om resistente bakterier.

Kan brannkopper komme tilbake gang på gang?

Ja, gjentatte utbrudd forekommer, ofte fordi bakterien bæres videre, huden er skadet av eksem, eller smitten går rundt i familien. Da er godt smittevern, hudpleie og behandling av underliggende eksem viktig. Les om å forebygge gjentatte utbrudd.