Impetigo – det medisinske navnet på brannkopper

Av Brannkopper.com-redaksjonen · Oppdatert juli 2026

Impetigo er det medisinske navnet på det folk kaller brannkopper (eller brennkopper). Ordet stammer fra latin og beskriver en overfladisk, svært smittsom bakteriell hudinfeksjon. Når legen sier «impetigo», mener hun altså akkurat det samme som når du sier «brannkopper» – bare med fagspråkets presise ord.

Kanskje har du fått en diagnose på papiret eller hørt legen bruke ordet, og lurer på hva det egentlig betyr. I denne artikkelen forklarer vi hvor ordet impetigo kommer fra, hva det dekker, og hvorfor helsepersonell bruker det. Vi ser også på de ulike formene for impetigo, slik at du forstår hva som skjuler seg bak fagbegrepene.

Hva betyr ordet impetigo?

Ordet impetigo kommer fra latin og henger sammen med å «angripe» eller «bryte fram» – noe som passer godt med hvordan tilstanden brer seg raskt utover huden. Det er et gammelt medisinsk begrep som har vært brukt i legevitenskapen i lang tid, lenge før man forsto at bakterier var årsaken. I dag er impetigo den internasjonale fagbetegnelsen som brukes over hele verden.

På norsk er «brannkopper» og «brennkopper» de folkelige navnene, mens impetigo er fagordet. Alle tre viser til det samme: små sår som væsker og tørker inn til honninggule skorper. Vil du vite mer om skrivemåtene brann og brenn, har vi forklart det i artikkelen brannkopper eller brennkopper?.

At en tilstand har både et folkelig og et medisinsk navn, er helt vanlig. Vi sier «forkjølelsessår», men legen kan skrive «herpes labialis»; vi sier «vannkopper», men fagordet er «varicella». På samme måte er impetigo bare det faglige, internasjonale navnet på det du kjenner som brannkopper – ikke en annen eller mer alvorlig sykdom.

Hvorfor bruker legen ordet impetigo?

Helsepersonell bruker impetigo fordi det er et presist og entydig begrep. Folkelige navn kan variere fra sted til sted og skape forvirring, men impetigo betyr det samme uansett hvem som leser journalen – i Norge så vel som i utlandet. Det gjør det tryggere å kommunisere om diagnose og behandling mellom lege, sykepleier og apotek.

I tillegg lar fagordet legen skille mellom de ulike formene av tilstanden, som impetigo contagiosa og bulløs impetigo. Denne presisjonen har betydning, fordi formene kan oppføre seg litt ulikt og noen ganger krever forskjellig behandling. Selve diagnosen stilles som regel bare ved å se på huden – les mer om hvordan diagnosen stilles.

Impetigo contagiosa – den vanlige formen

Den klart vanligste formen kalles impetigo contagiosa, der «contagiosa» betyr «smittsom». Dette er den ikke-blemmete (non-bulløse) typen som står for de aller fleste tilfellene. Den starter gjerne som en rød flekk som utvikler seg til en liten blemme eller pustel, brister, væsker og tørker inn til de karakteristiske gule skorpene – oftest rundt nese og munn.

Impetigo contagiosa skyldes oftest gule stafylokokker, men også streptokokker kan være årsaken, alene eller sammen med stafylokokkene. Du kan lese mer om denne hovedformen i artikkelen om impetigo contagiosa – vanlig brannkopper.

Bulløs impetigo – blemmeformen

Den andre hovedformen kalles bulløs impetigo, etter det latinske ordet «bulla», som betyr blemme. Her dannes det større, slappe væskeblemmer som kan bli flere centimeter store før de brister og etterlater en fuktig, rød flate med en tynn kant av hud rundt. Denne formen er vanligst hos spedbarn og småbarn.

Bulløs impetigo skyldes et giftstoff (toksin) som enkelte stafylokokker lager, og som løser opp de øverste hudlagene slik at blemmene oppstår. Fordi denne formen kan være mer utbredt, anbefales det oftere legevurdering og noen ganger antibiotika i tablettform. Du kan lese mer i egen artikkel om bulløs impetigo.

Ektyma og impetiginisering

Fagspråket har også ord for noen mindre vanlige varianter. Ektyma er en dypere form av impetigo som går ned i lærhuden og gir sår med tykk skorpe og «utstanset» kant. Fordi den går dypere, kan den i motsetning til vanlig impetigo etterlate arr. Mer om denne i artikkelen om ektyma – dyp brannkopper.

Et annet fagord er impetiginisering. Det betyr at bakterier infiserer hud som allerede er skadet – for eksempel eksem, sår eller forkjølelsessår – slik at det oppstår en sekundær impetigo på toppen. Dette er svært vanlig hos barn med atopisk eksem. Les mer om impetiginisering – brannkopper på eksem.

Fagord du kan møte hos legen

Rundt diagnosen impetigo dukker det opp flere fagord som er greie å kjenne. Legen kan snakke om «lesjon» (som bare betyr et sår eller en hudforandring), om «autoinokulasjon» (at man sprer smitten til ny hud ved å klore), og om «bakteriedyrkning», som er en prøve fra såret som viser hvilken bakterie som er årsaken. Slike prøver tas ikke rutinemessig, men ved usikkerhet eller når behandlingen ikke virker.

Å forstå ordene gjør det lettere å følge med når legen forklarer. Er du usikker på et begrep, er det alltid greit å spørre – og vi har samlet de vanligste uttrykkene i en enkel ordliste. Vil du forstå hvordan forståelsen av tilstanden har utviklet seg, kan du lese om brannkopper gjennom historien.

Ofte stilte spørsmål

Er impetigo det samme som brannkopper?

Ja. Impetigo er det medisinske navnet, mens brannkopper og brennkopper er de folkelige navnene på nøyaktig samme bakterielle hudinfeksjon. Legen bruker impetigo fordi det er et presist fagord.

Hva er forskjellen på impetigo contagiosa og bulløs impetigo?

Impetigo contagiosa er den vanlige, ikke-blemmete formen med gule skorper. Bulløs impetigo gir større, slappe væskeblemmer og er vanligst hos de minste barna. Begge er former for impetigo.

Hvordan uttales impetigo?

Impetigo uttales gjerne «im-pe-TI-go», med trykk på nest siste stavelse. Ordet kommer fra latin og brukes i medisinsk fagspråk over hele verden.

Betyr en impetigo-diagnose at det er alvorlig?

Nei, som regel ikke. Impetigo er vanligvis en ufarlig tilstand som gror godt, men den er svært smittsom. Ved utbredte sår, feber eller hos spedbarn bør du kontakte lege for vurdering.