Blemmer og væskende sår ved brannkopper

Av Brannkopper.com-redaksjonen · Oppdatert juli 2026

Ved brannkopper (impetigo) dannes det små blemmer som raskt brister og etterlater væskende sår. Væsken tørker deretter inn til de kjente gule skorpene. Ved den vanlige formen er blemmene små og kortvarige, mens bulløs impetigo gir større, slappe væskeblemmer. Væsken fra sårene er svært smittsom, fordi det er nettopp her bakteriene sitter.

Blemmene og de væskende sårene er en sentral del av bildet ved brannkopper, og de forklarer både hvorfor infeksjonen ser ut som den gjør og hvorfor den smitter så lett. Her går vi gjennom hvordan blemmene oppstår, forskjellen på vanlig og bulløs impetigo, hva væsken egentlig er, og hvorfor du bør være nøye med smittevern så lenge sårene er ferske.

Hvordan blemmene oppstår

Blemmene ved brannkopper oppstår fordi bakteriene angriper det øverste hudlaget. Gule stafylokokker, og noen ganger streptokokker, formerer seg like under hudens overflate og skiller ut stoffer som får de ytterste cellelagene til å løsne fra hverandre. Det samler seg da væske i et lite hulrom, og en blemme dannes.

Blemmene kommer gjerne på en liten rød flekk der huden allerede har vært skadet. Ved den vanlige formen er blemmene så små og skjøre at de ofte brister før man rekker å se dem, og da er det de gule skorpene man legger merke til.

Væskende sår – hva skjer når blemmen brister?

Når en blemme brister, blir huden under fuktig og «gråtende». Såret væsker en klar til litt gulaktig væske, og huden rundt er ofte lett rød. Denne fasen er kortvarig ved vanlig impetigo: væsken tørker raskt inn og danner en skorpe over såret.

Så lenge såret væsker, er det ferskt og aktivt, og huden har ikke rukket å gro. Fordi nye sår stadig dukker opp mens gamle tørker inn, kan du se både væskende sår og tørre skorper i samme område samtidig. Dette er et helt vanlig trekk ved et brannkopputbrudd.

Vanlig impetigo: små, kortvarige blemmer

Ved vanlig (non-bulløs) impetigo – den klart hyppigste formen – er blemmene små, ofte bare noen få millimeter, og de brister raskt. Derfor er det sjelden man ser selve blemmen; man ser stort sett de væskende sårene og skorpene de etterlater. Denne formen sitter oftest rundt nese og munn.

Fordi blemmene er så kortvarige, oppdager mange foreldre brannkopper først når skorpene har lagt seg. Barnet er som regel i fin form uten feber. Vil du se hvordan dette skiller seg fra andre hudplager med blemmer, kan du lese hvordan du skiller brannkopper fra andre utslett.

Bulløs impetigo: de store væskeblemmene

Bulløs impetigo skiller seg ut ved at blemmene blir store og slappe – såkalte bullae – som kan bli flere centimeter i diameter før de brister. De er fylt med klar til litt grumsete væske, og huden over er tynn og lett å rive hull på. Denne formen skyldes et spesielt giftstoff (toksin) fra stafylokokkene som får hudlagene til å løsne.

Når en slik blemme sprekker, etterlater den en rød, fuktig flate med en tynn kant av løs hud rundt. Bulløs impetigo er vanligst hos spedbarn og småbarn. Fordi de store blemmene kan se dramatiske ut og fordi de minste barna er mer sårbare, er terskelen for å kontakte lege lavere ved denne formen.

Hvorfor væsken smitter

Væsken fra blemmene og de ferske sårene er full av bakterier, og det er derfor brannkopper er så smittsomt. Kommer denne væsken i kontakt med skadet hud hos den syke selv eller hos andre, kan bakteriene starte en ny infeksjon. Dette er også grunnen til at brannkopper sprer seg lett når man klorer – bakteriene følger med fingrene til ny hud (autoinokulasjon).

Smitten skjer både ved direkte hudkontakt og indirekte via håndklær, klær, sengetøy og gjenstander som har vært i kontakt med væsken. Smittefaren er størst så lenge sårene er ferske og væsker, og blir mindre når de er tørre og i god tilheling. Se hele oversikten i slik unngår du smitte.

Stell av blemmer og væskende sår

God pleie handler om å holde sårene rene og hindre spredning. Vask sårene forsiktig med såpe og vann et par ganger daglig, og klapp huden tørr med et rent håndkle som ikke deles. Store blemmer bør du ikke stikke hull på selv – la lege vurdere dem. Å dekke til sårene med en luftig kompress kan redusere både kloring og smitte.

Vask alltid hendene godt før og etter sårstell, og skift bandasje etter behov. Ved mange eller store blemmer, eller ved bulløs impetigo, bør du kontakte lege om videre behandling av brannkopper, siden slike tilfeller oftere trenger antibiotika.

Ofte stilte spørsmål

Skal jeg stikke hull på blemmene ved brannkopper?

Nei. Du bør ikke stikke hull på blemmene selv, særlig ikke de store ved bulløs impetigo. Det kan spre smitten og skade huden. La sårene væske og tørke naturlig, eller la lege vurdere store blemmer.

Hva er væsken i brannkoppsår?

Væsken er en blanding av vevsvæske, litt puss og bakterier fra det infiserte hudlaget. Den er klar til gulaktig og tørker inn til de typiske honninggule skorpene. Væsken er svært smittsom så lenge såret er ferskt.

Hva er forskjellen på vanlig og bulløs impetigo?

Vanlig impetigo gir små, kortvarige blemmer og væskende sår med gule skorper. Bulløs impetigo gir større, slappe væskeblemmer som skyldes et bakterietoksin, og er vanligst hos spedbarn og småbarn.

Hvor lenge væsker brannkoppsår?

Ved vanlig impetigo væsker sårene bare kort før væsken tørker inn til skorper. Nye sår kan likevel dukke opp mens gamle gror, så et utbrudd kan pågå i noen dager til uker. Behandling gjør at det går raskere.