Brannkopper er en smittsom bakteriell hudinfeksjon som gir små, væskende sår og karakteristiske honninggule skorper – oftest rundt nese og munn hos barn. Det medisinske navnet er impetigo, og selv om infeksjonen er svært smittsom, er den som regel ufarlig og gror godt med riktig sårstell.

Kanskje har du oppdaget en gulaktig skorpe i ansiktet på barnet ditt og lurer på hva det er, om det smitter, og hva du bør gjøre. I denne artikkelen forklarer vi grundig hva brannkopper er, hva som forårsaker det, hvordan det ser ut, hvem som rammes, og hvorfor budskapet er «ikke farlig, men vær nøye med smittevern».
Kort oppsummert
- Hva det er
- Overfladisk bakteriell hudinfeksjon (impetigo)
- Tydeligst tegn
- Honninggule skorper over væskende sår
- Årsak
- Gule stafylokokker og/eller streptokokker
- Hvem
- Vanligst hos barn under ca. 12 år, men også voksne
- Farlig?
- Som regel ufarlig, men svært smittsomt
- Behandling
- Godt sårstell, av og til antiseptika eller antibiotika
Hva er brannkopper egentlig?
Brannkopper er en overfladisk infeksjon i det ytterste hudlaget. Bakterier kommer inn gjennom hud som er litt skadet fra før, formerer seg, og gir små sår som væsker og danner skorper. Fordi infeksjonen ligger høyt i huden, er den sjelden dyp eller alvorlig, men den sprer seg lett – både til ny hud på samme person og til andre mennesker.
Det medisinske navnet på brannkopper er impetigo. I dagligtale brukes også skrivemåten «brennkopper», og mange lurer på om brannkopper og brennkopper er det samme – det er de, bare to måter å skrive på. Det er lett å blande begrepet med andre hudplager, så det finnes også en del myter og fakta om brannkopper det er verdt å rydde opp i.
Slik ser brannkopper ut
Det mest gjenkjennelige ved brannkopper er de honninggule skorpene. Et sår starter gjerne som en liten rød flekk, får en eller flere små blemmer eller kviser som brister, og etterlater en fuktig, «gråtende» hud. Når væsken tørker inn, dannes en gulaktig, honningfarget skorpe som ofte ser litt glinsende og fastsittende ut. Det er dette utseendet leger kjenner igjen med en gang.
Sårene sitter oftest i ansiktet og særlig rundt nese og munn, men de kan også komme på hender, armer og andre steder på kroppen. De klør ofte litt, men gjør sjelden vondt. Vil du se detaljene, har vi en egen gjennomgang av hvordan brannkopper ser ut og av alle symptomene på brannkopper.
Et typisk trekk er at ett sår gjerne blir til flere. Fordi barn klorer og tar på sårene, sprer bakteriene seg til ny hud, og små flekker kan flyte litt sammen. Det gir det «klyngete» utseendet som er så vanlig ved brannkopper. Feber og sykdomsfølelse hører ikke med til vanlig impetigo – barnet er som regel i fin form. Får barnet likevel feber eller virker medtatt, bør det vurderes av lege.
Hva forårsaker brannkopper?
Brannkopper skyldes bakterier. De to som står bak, er gule stafylokokker (Staphylococcus aureus) og gruppe A-streptokokker (Streptococcus pyogenes). Gule stafylokokker er vanligst, men bakteriene kan også opptre sammen. Mange mennesker bærer stafylokokker i nesen uten å være syke, og det er en av grunnene til at sårene så ofte starter rundt nesen.
For at bakteriene skal få fotfeste, trenger de en inngangsport i huden – for eksempel et myggstikk, en rift, tørr hud eller eksem. Derfor er barn med atopisk eksem særlig utsatt. Les mer om hva som forårsaker brannkopper og hvilke risikofaktorer som gjør at noen får det oftere enn andre.
Fra man blir smittet til de første sårene dukker opp, går det vanligvis 4–10 dager. Denne inkubasjonstiden er gjerne kortere når streptokokker er årsaken og litt lengre ved stafylokokker. Et viktig poeng er at man kan smitte andre allerede før man selv får synlige sår, fordi bakteriene finnes på huden i denne perioden. Det forklarer hvorfor brannkopper kan spre seg i en barnegruppe før noen skjønner at det er i omløp.
Ulike former for brannkopper
Brannkopper deles gjerne inn i to hovedformer. Den klart vanligste er impetigo contagiosa, den ikke-blemmete formen med de typiske gule skorpene. Den andre er bulløs impetigo, der det dannes større, slappe væskeblemmer (bullae) som brister og etterlater en rød, fuktig flate. Bulløs impetigo skyldes et giftstoff fra stafylokokkene og ses oftest hos de minste barna.
I tillegg finnes en dypere variant som kalles ektyma, som går lenger ned i huden og kan gi arr. Når bakterier infiserer eksem eller andre sår, kalles det impetiginisering. De fleste tilfeller er likevel den milde, vanlige formen.
Hvem får brannkopper?
Brannkopper er først og fremst en barnesykdom, og det er den vanligste bakterielle hudinfeksjonen hos barn. Særlig utsatt er barn i barnehage- og småskolealder, der nærkontakt og felles leker gjør at smitten går lett rundt. Hos de aller minste, spedbarn og nyfødte, bør man være ekstra oppmerksom, fordi bulløs form og rask spredning er vanligere.
Men brannkopper er ikke forbeholdt barn. Også voksne kan få brannkopper, ofte etter smitte fra egne barn eller via skadet hud. Eldre og personer med svekket immunforsvar kan få mer langvarige plager. Vil du vite mer om utbredelsen, har vi en egen artikkel om hvor vanlig brannkopper er.
En viktig grunn til at brannkopper er så vanlig hos barn, er kombinasjonen av tynn hud som lett skades, mye nærkontakt i lek, og at bakteriene finnes naturlig på huden og i nesen hos mange. Barn med atopisk eksem er ekstra utsatt, fordi den tørre og kløende huden gir bakteriene lett tilgang. Da kan brannkopper legge seg oppå eksemet – noe som kalles impetiginisering.
Er brannkopper farlig?
For de aller fleste er brannkopper ufarlig. Infeksjonen ligger overfladisk, barnet er som regel i fin form uten feber, og sårene gror uten å etterlate seg problemer. Komplikasjoner er sjeldne, men de finnes – blant annet cellulitt (dypere hudinfeksjon) og, svært sjelden, en nyrebetennelse noen uker etter streptokokk-brannkopper.
Derfor er hovedbudskapet balansert: brannkopper er ikke farlig, men det er lurt å behandle og å være nøye med smittevern. Les mer i egen artikkel om hvorvidt brannkopper er farlig, og se hvilke varselstegn som gjør at du bør kontakte lege.
Kontakt lege hvis sårene sprer seg raskt eller er utbredt, det kommer feber eller sykdomsfølelse, huden rundt blir rød, hoven og varm, det gjelder et spedbarn, sårene ikke bedres etter noen dager med behandling, eller den syke har svekket immunforsvar. Får noen mørk eller blodig urin i ukene etter, bør det også sjekkes. Ved behov for rask vurdering: legevakt 116 117; ved akutt, alvorlig sykdom ring 113.
Er brannkopper smittsomt?
Ja – brannkopper er svært smittsomt. Smitten skjer mest ved direkte hudkontakt med sårene eller væsken fra dem, men også indirekte via håndklær, klær, sengetøy og leker. Derfor sprer det seg lett i familier, barnehager og skoler. På samme person kan sårene også flytte seg når man klorer og tar på ren hud.
Den gode nyheten er at smittefaren faller raskt når behandling er i gang – ofte innen omtrent et døgn med effektiv behandling. Uten behandling smitter det så lenge sårene væsker og har ferske skorper. Se hvordan du best beskytter familien i slik unngår du smitte, og hvor lenge det varer i hvor lenge brannkopper er smittsomt.
Brannkopper eller andre hudplager?
Flere hudplager kan ligne på brannkopper, og det er lett å bli usikker. Den vanligste forvekslingen er med vannkopper, men det er to helt forskjellige ting: vannkopper er en virussykdom med kløende blemmer spredt over hele kroppen og ofte feber, mens brannkopper er en bakteriell infeksjon med lokale, gule skorper. Forkjølelsessår sitter på leppen og starter med prikking, og eksem er tørt og kløende, men kan bli infisert og gå over i brannkopper.
Andre tilstander som kan minne om brannkopper, er ringorm (en soppinfeksjon) og infiserte insektstikk. Er du usikker, gir artikkelen om å skille brannkopper fra andre utslett en god oversikt, og veiviseren «Er det brannkopper?» kan gi en pekepinn. Ved tvil er det alltid trygt å spørre fastlegen.
Slik behandles brannkopper
Grunnlaget i all behandling er godt sårstell. Vask sårene rene med såpe og vann et par ganger daglig og fjern løse skorper forsiktig. Ved flere sår kan legen anbefale antiseptisk krem, som ofte foretrekkes fremfor antibiotikakrem for å begrense resistens. Ved utbredt eller bulløs infeksjon kan antibiotika i tablettform være nødvendig.
Mange milde tilfeller kan gro uten antibiotika med bare godt sårstell, men behandling anbefales fordi det reduserer smitte og gir raskere tilheling. Se hele oversikten i behandling av brannkopper, og finn ut når du bør oppsøke lege. Er du usikker på om det faktisk er brannkopper, kan du prøve veiviseren «Er det brannkopper?» eller slå opp ord i ordlisten.
Like viktig som selve behandlingen er smittevernet mens sårene gror. God håndhygiene, egne håndklær, korte negler og tildekking av sårene hindrer at brannkoppene sprer seg til søsken og andre barn. Diagnosen stilles vanligvis klinisk ved at legen kjenner igjen de gule skorpene, men ved tvil eller manglende bedring kan det tas en bakterieprøve.
Ofte stilte spørsmål
Hva er forskjellen på brannkopper og vannkopper?
Det er to helt forskjellige sykdommer. Brannkopper er en bakteriell hudinfeksjon med lokale, gule skorper, mens vannkopper er en virussykdom med kløende blemmer spredt over hele kroppen og ofte feber. Les mer om brannkopper eller vannkopper.
Hvorfor kalles det brannkopper?
Navnet henger igjen fra gammelt av og beskriver de små, «koppelignende» sårene i huden – det har ingenting med brannskader å gjøre. Det medisinske navnet er impetigo. Skrivemåten «brennkopper» betyr det samme.
Kan voksne få brannkopper?
Ja. Selv om brannkopper er klart vanligst hos barn, kan voksne også bli smittet, ofte via egne barn eller gjennom skadet hud og eksem. Les mer om brannkopper hos voksne.
Går brannkopper over av seg selv?
Milde tilfeller kan gro av seg selv i løpet av noen uker, men behandling anbefales fordi det gir raskere tilheling og reduserer smitten til andre. Les mer om hvor lenge brannkopper varer.
Kilder og mer informasjon
- Folkehelseinstituttet – Impetigo (brennkopper) i Smittevernveilederen
- Helsenorge – Brennkopper (impetigo): symptomer og råd
- Norsk elektronisk legehåndbok – Impetigo
- Store medisinske leksikon – Impetigo
Sist oppdatert juli 2026. Innholdet er generell informasjon og erstatter ikke kontakt med lege.