Impetigo contagiosa – den vanligste formen for brannkopper

Av Brannkopper.com-redaksjonen · Oppdatert juli 2026

Impetigo contagiosa er det medisinske navnet på den vanligste formen for brannkopper, også kalt non-bulløs impetigo. Den står for rundt 70 prosent av alle tilfeller og kjennes lettest igjen på de honninggule skorpene som legger seg over små, væskende sår – oftest rundt nese og munn hos barn. Formen er svært smittsom, men som regel ufarlig og gror godt med riktig behandling.

Når foreldre oppdager en gulaktig skorpe i ansiktet på barnet, er det som oftest denne varianten det er snakk om. I denne artikkelen går vi grundig gjennom hva impetigo contagiosa er, hvordan den ser ut og utvikler seg, hvorfor den oppstår, hvor smittsom den er – og hvordan den behandles. Vi forklarer også hvordan denne formen skiller seg fra de andre typene brannkopper.

Hva er impetigo contagiosa?

Impetigo contagiosa er den klassiske, ikke-blemmete formen for brannkopper. «Impetigo» er det medisinske navnet på sykdommen, og «contagiosa» betyr rett og slett «smittsom» – noe som sier mye om hvordan tilstanden oppfører seg. Den kalles også non-bulløs impetigo, fordi den mangler de store væskeblemmene som kjennetegner den mer uvanlige bulløse formen.

Dette er den formen de aller fleste møter. Den rammer oftest barn under omtrent tolv år, men også voksne kan få den. Infeksjonen sitter i det øverste hudlaget og gir sjelden dype sår eller alvorlig sykdom. Nettopp fordi den er overfladisk, gror den også godt – som regel uten å etterlate arr. Til gjengjeld er den svært smittsom, og derfor er godt smittevern like viktig som selve sårbehandlingen.

Skrivemåten «brennkopper» brukes også, og betyr det samme som brannkopper. Uansett hva du kaller det, er impetigo contagiosa en bakteriell hudinfeksjon som er både vanlig og godt kjent i norske barnehager og skoler.

Slik ser vanlig brannkopper ut

Det mest karakteristiske ved impetigo contagiosa er skorpene. Når de små sårene væsker, tørker vevsvæsken inn og danner et gulaktig, honningfarget skorpelag. Fargen beskrives ofte som «honninggul» eller gulbrun, og skorpene kan se litt glinsende og fastsittende ut. Det er dette utseendet som gjør at leger ofte kjenner igjen brannkopper med en gang de ser huden.

Rundt og under skorpen er huden gjerne rød og litt hoven. Løsner eller pilles skorpen av, kommer det ofte litt klar eller gulaktig væske, og et fuktig, rødt sår blir synlig før det tørker inn på nytt. Sårene er små – gjerne fra noen millimeter til et par centimeter – og det dukker ofte opp flere flekker i samme område som kan flyte litt sammen. Vil du se flere eksempler, har vi beskrevet hvordan brannkopper ser ut i en egen artikkel.

Forløpet: fra rød flekk til gul skorpe

Et typisk brannkoppsår følger et ganske fast mønster. Det begynner som en liten rød flekk på huden, ofte der huden allerede er litt skadet – ved et myggstikk, en rift, tørr hud eller eksem. På flekken kommer det raskt en eller flere små blemmer eller væskefylte kviser som er skjøre og brister lett.

Når blemmene brister, blir huden fuktig og «gråtende», og så tørker væsken inn til de karakteristiske gule skorpene. Deretter begynner huden gradvis å gro under skorpen. Vil du følge hele utviklingen trinn for trinn, har vi beskrevet stadiene i et brannkopputbrudd og hvordan brannkopper gror i egne artikler. Hele forløpet tar som regel fra noen dager til halvannen–to uker, kortere med behandling.

Et viktig poeng er at sårene sprer seg lett. Klorer man på et sår og tar på ren hud, følger bakteriene med og lager nye sår. Dette kalles autoinokulasjon, og er grunnen til at brannkopper ofte «vandrer» til nye områder i løpet av utbruddet.

Hvor på kroppen sitter den?

Impetigo contagiosa kan i prinsippet oppstå hvor som helst, men noen steder er mye vanligere enn andre. Klart hyppigst er ansiktet, særlig rundt nese og munn. Grunnen er enkel: mange bærer bakteriene i nesen, og barn tar seg ofte i ansiktet med hendene.

Andre vanlige steder er hendene, armene, nakken og bak ørene. Hos de minste kan sår også dukke opp i bleieområdet og i hårbunnen. Fordi sårene sprer seg med fingrene, er det vanlig at nye flekker kommer til underveis, litt spredt utover kroppen.

Det er ingen tilfeldighet at ansiktet er mest utsatt. Nesen er et vanlig oppholdssted for stafylokokker, og barn gnir og klør seg mye rundt nese og munn – ikke minst når de er forkjølet og huden er irritert. Slik havner bakteriene lett på små rifter i huden. Hos noen brer sårene seg videre til hodebunnen eller ned på halsen, mens de hos andre holder seg til ett lite område. Uansett hvor sårene sitter, er behandlingsprinsippene de samme.

Hva forårsaker impetigo contagiosa?

Impetigo contagiosa skyldes bakterier. Vanligst er Staphylococcus aureus – gule stafylokokker, men gruppe A-streptokokker kan også gi det, enten alene eller sammen med stafylokokkene. Bakteriene finnes naturlig på huden og i nesen hos mange friske mennesker, uten at de gjør noe av seg.

Problemet oppstår når bakteriene får en inngangsport gjennom skadet hud. Et myggstikk, en liten rift, tørr eller sprukken hud, forkjølelsessår eller eksem er nok til at bakteriene får fotfeste og starter en infeksjon. Det er derfor barn med eksem er ekstra utsatt, og hvorfor brannkopper på eksem er så vanlig. Les mer om hva som forårsaker brannkopper for hele bildet.

Symptomer og allmenntilstand

Ved impetigo contagiosa er de synlige sårene som regel det eneste symptomet. Sårene klør ofte litt, men gjør sjelden vondt. Kløen er en utfordring i seg selv, fordi barn klorer og dermed sprer bakteriene videre. Av og til kan lymfeknutene i nærheten hovne litt opp.

Feber og allmennsymptomer er uvanlig ved denne formen. Barnet er stort sett i fin form og leker som normalt, bortsett fra de synlige sårene. Dette er et nyttig kjennetegn som skiller brannkopper fra vannkopper, der barnet ofte er sykt og febrilt med kløende blemmer over hele kroppen. Får barnet likevel feber eller blir slapt, kan infeksjonen være utbredt eller ha gått dypere, og da bør du kontakte lege.

Utseendet kan variere litt fra person til person. Noen får bare én eller to små flekker som knapt merkes, mens andre får flere sår som flyter sammen til større, skorpebelagte områder. Fargen på skorpen kan gå fra lys honninggul til mer gulbrun ettersom den tørker. Fordi forløpet går gjennom flere stadier samtidig, er det vanlig å se friske sår, væskende flater og tørre skorper side om side i samme område. Det er helt normalt og betyr bare at utbruddet er i full gang.

Hvor smittsomt er det?

Impetigo contagiosa er, som navnet antyder, svært smittsomt. Smitten skjer først og fremst ved direkte hud-mot-hud-kontakt med sårene eller væsken fra dem, men også indirekte via håndklær, klær, sengetøy, leker og andre gjenstander. Derfor sprer det seg lett i familier, barnehager og skoler.

Den gode nyheten er at smittefaren blir raskt liten når behandlingen er i gang – ofte innen ett døgn etter oppstart av effektiv behandling. Så lenge sårene er ferske og væsker, smitter det mest; når de er tørre og i god tilheling, er faren mye mindre. God håndhygiene og gode smittevernrutiner er derfor helt sentralt så lenge utbruddet varer.

Behandling av vanlig brannkopper

Behandlingen starter alltid med godt sårstell. Vask sårene forsiktig med såpe og vann et par ganger daglig for å løsne skorper og fjerne bakterier og sårvæske. Ved milde til moderate tilfeller er antiseptisk behandling ofte førstevalget i Norge, for eksempel en reseptfri hydrogenperoksidkrem, framfor lokal antibiotika. Dette er for å begrense antibiotikaresistens.

Antibiotikakrem som fusidinsyre (Fucidin) kan være aktuelt ved et lite antall sår, men er ikke lenger førstevalg. Ved utbredt infeksjon eller når lokalbehandling ikke virker, kan legen forskrive antibiotika i tablettform. Vi har samlet alt om dette i artikkelen om behandling av brannkopper. Bruk aldri legemidler uten å avklare med lege eller apotek, og følg alltid pakningsvedlegget.

Ofte stilte spørsmål

Hva er forskjellen på impetigo contagiosa og bulløs impetigo?

Impetigo contagiosa er den vanligste, ikke-blemmete formen med små sår og honninggule skorper. Bulløs impetigo gir derimot større, slappe væskeblemmer og rammer oftere spedbarn og småbarn. Begge skyldes bakterier og behandles nokså likt, men bulløs form krever oftere legevurdering.

Er impetigo contagiosa farlig?

Nei, som regel er den ufarlig og gror godt. Den sitter i det øverste hudlaget og gir sjelden arr. Det viktigste er å behandle sårene og hindre smitte. Alvorlige komplikasjoner er sjeldne, men kontakt lege ved feber, rask spredning eller tegn på dypere infeksjon.

Hvor lang tid tar det før symptomene kommer?

Det tar vanligvis 4–10 dager fra man blir smittet til de første sårene dukker opp. Man kan smitte andre allerede før man selv får synlige symptomer. Les mer om inkubasjonstiden for brannkopper.

Kan voksne få impetigo contagiosa?

Ja. Selv om formen er vanligst hos barn, kan voksne også få den, ofte via smitte fra barn eller gjennom egen skadet hud eller eksem. God håndhygiene og sårstell gjelder på samme måte for voksne.