Gule stafylokokker (Staphylococcus aureus)

Av Brannkopper.com-redaksjonen · Oppdatert juli 2026

Gule stafylokokker – med det latinske navnet Staphylococcus aureus – er den vanligste bakterien bak brannkopper (impetigo). Bakterien finnes helt normalt på huden og i nesen hos svært mange friske mennesker. Først når den kommer inn gjennom en liten hudskade, kan den gi de typiske væskende sårene og honninggule skorpene. Noen stafylokokker lager i tillegg et giftstoff som gir store væskeblemmer, kalt bulløs impetigo.

Denne artikkelen forklarer hva gule stafylokokker er, hvor de holder til, hvorfor de av og til gir sykdom, og hva det betyr for behandling og smittevern. Vi berører også kort resistente varianter som MRSA, uten at du trenger å bekymre deg for det ved vanlige brannkopper.

Hva er gule stafylokokker?

Gule stafylokokker er en type bakterie som har fått navnet sitt fordi koloniene ofte får en gulaktig farge når de dyrkes i laboratoriet. Den er en av de aller vanligste bakteriene på menneskekroppen og en hyppig årsak til hudinfeksjoner – ikke bare brannkopper, men også byller, sårinfeksjoner og infeksjon i hårsekker. Ved brannkopper er den den ledende årsaken, og står bak flertallet av tilfellene, ofte sammen med eller uten streptokokker gruppe A.

Bakterien er hardfør og tåler uttørking bedre enn mange andre mikrober. Det er en av grunnene til at brannkopper også kan smitte indirekte via håndklær, klær og gjenstander, og ikke bare ved direkte hudkontakt. Vil du ha den store sammenhengen, kan du lese oversikten hva forårsaker brannkopper.

Hvor finnes bakterien i kroppen?

En stor andel av befolkningen bærer gule stafylokokker uten å være syke. Det vanligste stedet er nesen, men bakterien finnes også i armhuler, lyske og på huden ellers. Å bære bakterien på denne måten kalles kolonisering, og det gir vanligvis ingen plager. Du kan lese mer om fenomenet i artikkelen om å bære bakterien uten symptomer.

Fordi mange bærer stafylokokker i nesen, og barn stadig tar seg i ansiktet, er det ikke tilfeldig at brannkopper ofte starter rundt nese og munn. Bakteriene som allerede sitter der, blir gnidd inn i en liten rift eller et klort myggstikk, og infeksjonen er i gang. Det er også vanlig at brannkopper dukker opp på andre steder i ansiktet og på hendene.

Fra harmløs bærer til infeksjon

Hvorfor blir noen syke når bakterien finnes hos så mange? Nøkkelen er skadet hud. Så lenge huden er hel, holder den bakteriene ute. Men når det oppstår en åpning – en rift, et stikk, et forkjølelsessår eller et felt med eksem – får stafylokokkene sjansen til å komme inn i det øverste hudlaget og formere seg.

Da starter et typisk brannkoppsår: en rød flekk som blir til en liten blemme eller pustel, som brister og tørker inn til honninggule skorper. Hele utviklingen er beskrevet i stadiene i et brannkopputbrudd. Fordi bakteriene sitter i sårvæsken, sprer de seg lett videre til ny hud hvis barnet klorer, og til andre mennesker.

Toksinet som gir bulløs impetigo

Enkelte stammer av gule stafylokokker produserer et giftstoff kalt eksfoliatin. Dette toksinet løser opp «limet» mellom hudcellene høyt oppe i overhuden, slik at det dannes store, slappe væskeblemmer i stedet for de vanlige små blemmene. Resultatet er bulløs impetigo, som er nesten alltid forårsaket av stafylokokker.

Bulløs impetigo ses oftest hos spedbarn og småbarn. Blemmene kan bli flere centimeter store før de brister og etterlater en rød, fuktig flate med en tynn hudkant rundt. I sjeldne, alvorlige tilfeller kan det samme toksinet gi en tilstand kalt stafylokokk-skåldet hud-syndrom (SSSS), med store hudavløsninger. Det rammer først og fremst de aller minste og krever sykehusbehandling.

Resistens og MRSA – kort forklart

Gule stafylokokker kan utvikle motstand (resistens) mot antibiotika. Et praktisk viktig eksempel er fusidinresistens: mange stafylokokker tåler etter hvert fusidinsyren i kremen Fucidin. Det er en av hovedgrunnene til at norske retningslinjer i dag anbefaler antiseptisk behandling som førstevalg ved milde tilfeller, i stedet for antibiotikakrem. Mer om dette i artikkelen om brannkopper og antibiotikaresistens.

MRSA (meticillinresistente gule stafylokokker) er en variant som er motstandsdyktig mot flere vanlige antibiotika. MRSA er uvanlig ved brannkopper i Norge, og de fleste tilfeller skyldes helt vanlige, følsomme stafylokokker. Ved gjentatte utbrudd, behandlingssvikt eller mistanke om resistens kan legen ta en bakterieprøve for å finne ut nøyaktig hvilken bakterie det gjelder og hva den er følsom for.

Hva betyr dette for behandling og smittevern?

At gule stafylokokker er en vanlig hudbakterie, betyr ikke at brannkopper er farlig – tvert imot gror de fleste tilfeller godt. Men det forklarer hvorfor god håndhygiene og egne håndklær er så viktig: bakterien overlever på hender og tekstiler og spres lett videre. Vask på minst 60 grader tar knekken på den.

Selve behandlingen følger de vanlige rådene: rens sårene, fjern løse skorper, og bruk antiseptisk krem eller – ved utbredt eller bulløs sykdom – antibiotika i tablettform etter legens vurdering. Se hele gjennomgangen i behandling av brannkopper. Forebygging handler mye om å holde huden hel, siden bakterien trenger en inngangsport – les om god hudpleie som forebygging.

Ofte stilte spørsmål

Er gule stafylokokker farlige?

For de aller fleste er gule stafylokokker en harmløs hudbakterie som mange bærer uten problemer. Den kan gi hudinfeksjoner som brannkopper når huden er skadet, men slike infeksjoner er som regel ufarlige og gror godt. Alvorlige forløp er sjeldne og ses oftest hos svært små barn eller personer med svekket immunforsvar.

Hvordan blir man kvitt gule stafylokokker på huden?

Man trenger ikke å «bli kvitt» bakterien når man er frisk – den hører normalt hjemme på huden. Ved brannkopper handler det om å behandle selve infeksjonen med sårstell og eventuelt antiseptika eller antibiotika, og å begrense smitte med god håndhygiene.

Er brannkopper med gule stafylokokker det samme som MRSA?

Nei. De aller fleste brannkopper skyldes vanlige, antibiotikafølsomme gule stafylokokker. MRSA er en resistent variant som er uvanlig ved brannkopper i Norge. Ved tvil kan legen ta en bakterieprøve.

Kan man ha gule stafylokokker uten å ha brannkopper?

Ja, det er svært vanlig. En stor del av befolkningen bærer bakterien i nesen eller på huden uten noen symptomer. Infeksjon oppstår først når bakterien kommer inn i huden gjennom en skade.