Bakterieprøve (dyrkning) av brannkopper – når og hvorfor

Av Brannkopper.com-redaksjonen · Oppdatert juli 2026

En bakterieprøve (dyrkning) av brannkopper tas ved å stryke en vattpinne mot et sår, og sendes til laboratoriet for å finne ut hvilken bakterie som er årsaken og hvilke antibiotika den er følsom for. Prøven er ikke nødvendig ved vanlige tilfeller, men tas ved usikker diagnose, behandlingssvikt, gjentatte utbrudd, utbrudd i en gruppe eller mistanke om resistente bakterier.

Diagnosen brannkopper (impetigo) stilles som regel ved at legen ser på huden, og de fleste får aldri tatt noen prøve. Men i enkelte situasjoner gir en bakterieprøve verdifull informasjon som styrer valget av behandling. Her forklarer vi når en dyrkning er aktuell, hvordan den utføres, hva svaret forteller, og hva det betyr for deg mens du venter.

Hva er en bakterieprøve av brannkopper?

En bakterieprøve, også kalt dyrkning eller bakteriologisk prøve, er en undersøkelse der man samler litt sårsekret fra et brannkoppsår og lar bakteriene vokse frem i laboratoriet. Slik kan man fastslå nøyaktig hvilken bakterie som forårsaker infeksjonen – oftest gule stafylokokker eller streptokokker.

Fordi brannkopper vanligvis gjenkjennes klinisk på de honninggule skorpene, tas prøven ikke rutinemessig. Den er et verktøy legen bruker når det er noe usikkert eller uvanlig ved tilfellet, eller når behandlingen ikke går som forventet. Prøven bekrefter årsaken og – like viktig – viser hvilke antibiotika bakterien er følsom for.

Når tar legen en bakterieprøve?

Det er noen typiske situasjoner der en dyrkning er aktuell. Den viktigste er behandlingssvikt: har du brukt anbefalt behandling i noen dager uten at sårene bedres, kan en prøve avdekke om bakterien er lite følsom for det middelet som er brukt. Prøven tas også ved usikker diagnose, når det kliniske bildet ikke er entydig.

Andre situasjoner er gjentatte utbrudd (residiv), der brannkoppene stadig kommer tilbake, og utbrudd i en gruppe – for eksempel flere tilfeller i en barnehage, en familie eller en idrettsgruppe. I slike tilfeller kan det være nyttig å vite om det er samme bakterie som går rundt. Prøven er også aktuell ved mistanke om antibiotikaresistente bakterier, som resistent gulstafylokokk.

Slik tas prøven

Selve prøvetakingen er rask og enkel. Legen eller sykepleieren stryker en steril vattpinne forsiktig mot et av sårene, helst et ferskt, væskende sår eller under en skorpe som er løsnet, slik at pinnen får med seg sårsekret. Pinnen legges i et transportmedium og sendes til et mikrobiologisk laboratorium.

Prøven gjør vanligvis ikke vondt – det kjennes som et lett strøk mot huden. Har du flere sår, velger legen gjerne det som ser mest representativt ut. Noen ganger tas det i tillegg en prøve fra nesen, siden mange bærer stafylokokker der uten å være syke, og dette kan være relevant ved gjentatte utbrudd.

Hva viser prøvesvaret?

Prøvesvaret forteller to hovedting. For det første hvilken bakterie som vokser frem – typisk gule stafylokokker, streptokokker, eller begge. For det andre en resistensbestemmelse: en oversikt over hvilke antibiotika bakterien er følsom for, og hvilke den er motstandsdyktig mot. Dette er avgjørende når lokalbehandling ikke har virket.

Med denne informasjonen kan legen velge en behandling som treffer bakterien presist, i stedet for å prøve seg frem. Det er særlig nyttig fordi resistens mot enkelte midler, som fusidinsyre, er et økende problem. Resultatet foreligger vanligvis etter noen dager, siden bakteriene må få tid til å vokse i laboratoriet.

Hva skjer mens du venter på svaret?

Fordi det tar noen dager å få prøvesvar, starter legen som regel behandling med en gang ut fra det kliniske bildet – det kalles empirisk behandling. Du skal altså ikke vente på svaret før du begynner å stelle sårene og eventuelt bruke den behandlingen legen har anbefalt.

Når svaret kommer, justeres behandlingen bare hvis det er nødvendig – for eksempel hvis bakterien viser seg å være motstandsdyktig mot det middelet som ble valgt. I mellomtiden er god håndhygiene og godt sårstell like viktig som før. Fortsett også med vanlig smittevern mens du venter.

Hvorfor er ikke prøve nødvendig for de fleste?

De aller fleste med brannkopper trenger aldri en bakterieprøve. Utslettet er så typisk at legen kjenner det igjen, og standardbehandlingen virker som regel godt. Å ta prøve av hvert tilfelle ville gitt lite ekstra og forsinket behandlingen mens man venter på svar. Derfor forbeholder man dyrkning til tilfellene der den faktisk endrer noe.

Denne tilnærmingen er i tråd med norske retningslinjer, som legger vekt på å behandle ut fra det kliniske bildet og bruke prøver målrettet. Er du usikker på om det er brannkopper, eller om du bør ta kontakt med lege, kan du lese om når du bør oppsøke lege og hvilke varselstegn du bør følge med på.

Ofte stilte spørsmål

Gjør det vondt å ta bakterieprøve av brannkopper?

Nei, som regel ikke. Legen stryker bare en vattpinne forsiktig mot et sår for å få med litt sårsekret. Det kjennes som et lett strøk mot huden og er raskt overstått.

Hvor lang tid tar det å få svar på prøven?

Prøvesvaret foreligger vanligvis etter noen dager, fordi bakteriene må få tid til å vokse frem i laboratoriet. Behandlingen starter som regel med en gang, så du venter ikke på svaret før du begynner.

Hvorfor tas det prøve når diagnosen er sikker?

Prøven tas ikke ved sikre, vanlige tilfeller. Den er aktuell ved usikker diagnose, når behandlingen ikke virker, ved gjentatte utbrudd, ved utbrudd i en gruppe eller ved mistanke om resistente bakterier – da viser den hvilke antibiotika som virker.

Kan prøven fortelle om det er smittsomt?

Prøven forteller hvilken bakterie som er årsaken, ikke direkte hvor smittsom du er. Brannkopper er svært smittsomt så lenge sårene væsker, men smittefaren blir raskt liten etter at effektiv behandling er i gang.