Antiseptiske midler mot brannkopper

Av Brannkopper.com-redaksjonen · Oppdatert juli 2026

Antiseptiske (desinfiserende) midler som klorheksidin og hydrogenperoksidkrem (Microcid) er ofte førstevalget ved milde og moderate brannkopper (impetigo). De virker godt på små utbrudd og – like viktig – bidrar ikke til antibiotikaresistens. Derfor anbefaler norske retningslinjer i dag antiseptisk behandling framfor lokal antibiotika i de fleste tilfeller.

Antiseptika er stoffer som dreper eller hemmer bakterier på huden, uten å være antibiotika. I denne artikkelen forklarer vi hvilke antiseptiske midler som brukes mot brannkopper, hvordan de brukes som et tillegg til vanlig sårstell, og hvorfor fagfolk i økende grad foretrekker dem framfor antibiotikakrem.

Hva er antiseptiske midler?

Antiseptiske midler er desinfiserende stoffer som brukes på huden for å drepe eller hemme bakterier. De skiller seg fra antibiotika, som er legemidler rettet mer spesifikt mot bakterier, og som brukes både på huden og i tablettform. Ved brannkopper er poenget å redusere mengden bakterier i og rundt sårene, slik at huden får gro og smitten avtar.

Antiseptika kommer som vaskeløsninger og kremer. De brukes som et tillegg til grunnbehandlingen, som alltid er å vaske og rengjøre sårene med såpe og vann. Antiseptisk behandling er en sentral del av behandlingen av brannkopper i norske retningslinjer.

Klorheksidin mot brannkopper

Klorheksidin er et mye brukt antiseptisk middel som finnes i vaskeløsninger. Ved brannkopper kan legen anbefale klorheksidin-vask, særlig hos større barn og voksne, som et supplement til vanlig sårrengjøring. Det brukes til å rengjøre huden og redusere bakteriemengden i og rundt sårene.

Hos de minste barna og på sart hud i ansiktet er man mer forsiktig, og legen vurderer hva som passer. Følg alltid rådene fra lege eller apotek om hvordan et middel skal brukes, og les pakningsvedlegget. Får du irritasjon av et produkt, bør du slutte og be om et alternativ.

Hydrogenperoksidkrem (Microcid)

Hydrogenperoksidkrem – i Norge for eksempel Microcid – er et antiseptisk middel som fås reseptfritt på apotek. Ved flere sår i ett område kan legen anbefale å smøre kremen på de rengjorte sårene. Den brukes gjerne etter at du har vasket sårene rene og løsnet eventuelle skorper.

Fordi kremen er reseptfri, er den lett tilgjengelig, men det betyr ikke at den passer alle eller alle steder. Spør på apoteket om den egner seg for tilfellet ditt, særlig hvis det gjelder et lite barn, sår nær øynene, eller sår som allerede er utbredte. Da kan det være behov for legevurdering i stedet.

Hvorfor antiseptika ofte foretrekkes framfor antibiotika

Den viktigste grunnen til at antiseptika i dag ofte er førstevalget, er antibiotikaresistens. Jo mer antibiotika vi bruker, jo flere bakterier blir motstandsdyktige. For brannkopper er dette spesielt aktuelt fordi fusidinsyre (Fucidin), en mye brukt antibiotikakrem, i økende grad møter resistente bakterier.

Antiseptiske midler virker på en bredere, mer «mekanisk» måte og gir ikke den samme resistensutviklingen. For milde og moderate brannkopper virker de godt nok, og da er det et fornuftig valg å spare antibiotika til situasjoner der det virkelig trengs. Dette er også bakgrunnen for at mange milde tilfeller kan gro uten antibiotika i det hele tatt.

Slik bruker du antiseptiske midler i praksis

Antiseptika virker best på ren hud. Følg derfor en enkel rekkefølge når du steller sårene, og vær nøye med håndhygienen rundt hele stellet.

• Vask hendene grundig med såpe og vann før du begynner
• Rengjør sårene med såpe og vann, og vask bort løse skorper
• Klapp huden tørr med et rent, eget håndkle
• Påfør det antiseptiske middelet slik lege eller apotek har rådet
• Eventuelt dekk til sårene med en luftig kompress
• Vask hendene på nytt når du er ferdig

Bruk middelet så lenge og så ofte som anbefalt, og ikke lenger enn nødvendig. Ser du ingen bedring etter noen dager, er det et signal om å ta kontakt med lege heller enn å fortsette på egen hånd.

Antiseptika og smittevern henger sammen

Antiseptisk behandling reduserer bakteriene på huden, men den erstatter ikke godt smittevern. Brannkopper er svært smittsomt så lenge sårene væsker. Kombiner derfor antiseptika med god håndhygiene, egne håndklær og korte negler. Da bremser du både infeksjonen på huden og smitten til andre.

Behandling – enten den er antiseptisk eller med antibiotika – gjør at smittefaren faller raskt, ofte innen et døgn eller to. Se hele oversikten i slik unngår du smitte.

Når trengs antibiotika i stedet?

Antiseptika er nok for de fleste milde og moderate tilfeller, men ikke alle. Ved utbredte brannkopper, bulløs impetigo, eller når antiseptisk behandling ikke hjelper, kan legen vurdere antibiotika i tablettform. Les mer om når brannkopper trenger legebehandling. Bruk aldri antibiotikakrem «på lager» eller rester fra tidligere uten å snakke med lege eller apotek.

Ofte stilte spørsmål

Hva er forskjellen på antiseptika og antibiotika?

Antiseptiske midler er desinfiserende stoffer som brukes på huden for å hemme bakterier, mens antibiotika er legemidler som virker mer målrettet mot bakterier og også fås i tablettform. Ved milde brannkopper foretrekkes antiseptika, blant annet for å unngå antibiotikaresistens.

Hjelper hydrogenperoksidkrem (Microcid) mot brannkopper?

Ja, hydrogenperoksidkrem kan brukes på rengjorte sår ved flere brannkopper i ett område, og fås reseptfritt på apotek. Spør på apoteket om den passer for tilfellet ditt, og oppsøk lege hvis sårene er utbredte eller ikke bedres.

Kan jeg bruke klorheksidin på barn?

Klorheksidin-vask brukes særlig hos større barn og voksne. Hos de minste og på sart hud i ansiktet er man mer forsiktig. Følg rådene fra lege eller apotek om hva som passer for akkurat ditt barn.

Hvorfor får jeg ikke bare antibiotika med en gang?

Fordi milde brannkopper som regel blir bra med sårstell og antiseptiske midler, og fordi unødvendig antibiotikabruk fremmer resistente bakterier. Antibiotika i tablettform spares til utbredte, bulløse eller behandlingsresistente tilfeller.