Streptokokker gruppe A

Av Brannkopper.com-redaksjonen · Oppdatert juli 2026

Streptokokker gruppe A – med det latinske navnet Streptococcus pyogenes – er den nest vanligste bakterien bak brannkopper (impetigo), etter gule stafylokokker. Denne bakterien er også kjent for å gi halsbetennelse og skarlagensfeber. Ved brannkopper opptrer den ofte sammen med stafylokokker, og den er verdt å kjenne til fordi den i sjeldne tilfeller kan gi en etterfølgende nyrekomplikasjon.

I denne artikkelen ser vi på hva streptokokker gruppe A er, hvorfor det har betydning hvilken bakterie som står bak, hvordan den henger sammen med de gule stafylokokkene, og hvilke sjeldne komplikasjoner det er greit å være oppmerksom på. Hovedbudskapet er trygt: brannkopper gror som regel godt, men det er nyttig å kjenne igjen noen få varselstegn.

Hva er streptokokker gruppe A?

Streptokokker gruppe A er en gruppe bakterier som kan gi flere ulike infeksjoner hos mennesker. Mest kjent er de for halsbetennelse (streptokokkhals) og skarlagensfeber, men de kan også gi hudinfeksjoner, blant annet brannkopper og den dypere formen ektyma. Ved brannkopper er de den nest hyppigste årsaken, etter gule stafylokokker.

Som de fleste bakterier bak brannkopper kommer streptokokkene inn i huden gjennom en liten skade – en rift, et myggstikk, et forkjølelsessår eller et felt med eksem. Deretter formerer de seg i det øverste hudlaget og gir det samme sykdomsbildet med væskende sår og honninggule skorper. For helheten, se oversikten hva forårsaker brannkopper.

Ofte sammen med gule stafylokokker

Ved brannkopper er det ikke uvanlig at både streptokokker og stafylokokker finnes i samme sår. Bildet varierer geografisk og over tid: i mange områder dominerer nå gule stafylokokker, mens streptokokker er mer fremtredende ved enkelte utbrudd og i varmere klima. For deg som pårørende spiller det sjelden noen praktisk rolle akkurat hvilken bakterie det er – behandlingen med sårstell og eventuelt antibiotika er langt på vei den samme.

Utad ser brannkopper forårsaket av streptokokker og stafylokokker ganske like ut, og legen kan som regel ikke se forskjell med det blotte øye. Ved behov for å vite sikkert – for eksempel ved gjentatte utbrudd eller behandlingssvikt – tas en bakterieprøve som dyrkes i laboratoriet.

Begge bakteriene kommer inn på samme måte og gir det samme grunnleggende forløpet: en rød flekk blir til en liten blemme, som brister, væsker og tørker inn til gule skorper. Streptokokkene har likevel litt kortere inkubasjonstid enn stafylokokkene, altså tiden fra smitte til utslett. For deg som skal håndtere et utbrudd hjemme, endrer ikke dette rådene nevneverdig – godt sårstell og smittevern gjelder uansett.

Hvorfor det betyr noe hvilken bakterie det er

Selv om behandlingen ligner, er det én grunn til at streptokokker gruppe A fortjener litt ekstra oppmerksomhet: de kan i sjeldne tilfeller utløse en etterfølgende nyrebetennelse. Dette er en immunreaksjon som kan komme en tid etter selve hudinfeksjonen, og den er knyttet spesielt til streptokokker, ikke til stafylokokker. Det er en viktig påminnelse om at brannkopper bør behandles og følges opp, selv om selve sårene ser ufarlige ut.

Det er også en grunn til at man bør være ekstra nøye med smittevern og med å behandle brannkopper skikkelig. Behandling begrenser ikke bare plager og smitte, men reduserer også bakteriemengden. Vær samtidig trygg på at alvorlige komplikasjoner er sjeldne, og at de aller fleste barn med brannkopper blir helt friske uten problemer.

Sjelden nyrekomplikasjon etter streptokokk-brannkopper

Den komplikasjonen man særlig forbinder med streptokokker gruppe A, kalles akutt poststreptokokk-glomerulonefritt – en betennelse i nyrenes filtre. Den kan i sjeldne tilfeller oppstå 1–3 uker etter en streptokokkinfeksjon i huden. Typiske tegn er mørk eller brunlig urin (litt som cola), hevelser (særlig rundt øynene og i beina) og av og til høyt blodtrykk. Mer om dette i artikkelen om nyrebetennelse etter brannkopper.

Får barnet slike tegn i ukene etter et brannkopputbrudd, bør du kontakte lege for en vurdering. Det er verdt å understreke at dette er uvanlig, og at de fleste kommer seg godt også når det oppstår. Å kjenne til varseltegnene er likevel nyttig, slik at man reagerer i tide. Andre, sjeldne komplikasjoner ved brannkopper er cellulitt og – hos de minste – stafylokokk-skåldet hud-syndrom, som riktignok skyldes stafylokokker.

Behandling og smittevern

Behandlingen av streptokokk-brannkopper følger de vanlige rådene: vask sårene rene, fjern løse skorper, og bruk antiseptisk krem ved milde tilfeller. Ved utbredt sykdom eller behandlingssvikt kan legen forskrive antibiotika i tablettform. Streptokokker er godt følsomme for penicillin, som er en fordel når legen skal velge behandling.

Smittevernet er det samme som ved andre brannkopper: god håndhygiene, egne håndklær, korte negler og å dekke til sårene. Fordi streptokokker også gir halsbetennelse, kan smitten iblant gå fra hals til hud eller motsatt i en familie. Les mer om hvordan dere håndterer smitte i familien.

Ofte stilte spørsmål

Er streptokokker gruppe A farligere enn stafylokokker ved brannkopper?

Utad gir de omtrent samme sykdomsbilde og behandles likt. Den viktigste forskjellen er at streptokokker i sjeldne tilfeller kan utløse en etterfølgende nyrebetennelse. Derfor er det greit å kjenne til varseltegnene, selv om komplikasjonen er uvanlig.

Kan brannkopper og halsbetennelse skyldes samme bakterie?

Ja. Streptokokker gruppe A gir både halsbetennelse og hudinfeksjoner som brannkopper. I en familie kan derfor samme bakterie av og til gi ulike infeksjoner hos forskjellige personer.

Hvor lenge etter brannkopper kan nyrebetennelse komme?

Den sjeldne nyrekomplikasjonen kan komme rundt 1–3 uker etter en streptokokkinfeksjon i huden. Tegn er mørk urin, hevelser og av og til høyt blodtrykk. Ta kontakt med lege ved slike symptomer.

Beskytter antibiotika mot nyrekomplikasjonen?

Behandling reduserer plager, smitte og bakteriemengde, men det er ikke sikkert påvist at den fullstendig forhindrer den sjeldne nyrekomplikasjonen. Uansett anbefales god behandling og oppfølging av brannkopper. Diskuter gjerne dette med legen din.