Antibiotikakrem mot brannkopper (impetigo) er en salve eller krem med antibiotika som smøres rett på sårene for å drepe bakteriene. Den kan virke godt på et lite antall sår, men er ikke lenger førstevalget i norske retningslinjer – blant annet fordi bakteriene i økende grad blir motstandsdyktige. I dag anbefales som regel godt sårstell og antiseptisk behandling først.
Mange foreldre har hørt om «brannkoppkrem» og lurer på om barnet trenger antibiotika på huden. Her forklarer vi hva lokal antibiotika er, når den kan være aktuell, hvorfor helsemyndighetene er blitt mer tilbakeholdne, og hvorfor du aldri bør smøre på rester fra tidligere på egen hånd.
Kort oppsummert
- Hva det er
- Krem/salve med antibiotika som smøres på selve såret
- Vanligste middel
- Fusidinsyre (Fucidin); også retapamulin og mupirocin
- Førstevalg?
- Nei – antiseptisk vask og sårstell foretrekkes i dag
- Når aktuelt
- Kan vurderes ved få, avgrensede sår etter legens råd
- Viktig forbehold
- Resistens øker; ikke bruk rester eller andres krem
Hva er antibiotikakrem mot brannkopper?
Antibiotikakrem er et legemiddel til utvortes bruk der virkestoffet er et antibiotikum – et stoff som dreper eller hemmer bakterier. Fordi brannkopper er en bakteriell hudinfeksjon, tanken er å angripe bakteriene lokalt der de sitter, i og rundt sårene. De vanligste bakteriene ved impetigo er gule stafylokokker og streptokokker.
Til forskjell fra antibiotika i tablettform, som virker i hele kroppen, virker kremen bare på det stedet du smører den. Det høres skånsomt ut, og på få og små sår kan lokal antibiotika virke raskt. Men nettopp fordi den brukes så mye på hud, har den også en bakside: bakteriene venner seg til den og blir motstandsdyktige. Derfor er rådene endret de siste årene.
Hvorfor er antibiotikakrem ikke lenger førstevalg?
Tidligere var det vanlig å smøre en antibiotikakrem som fusidinsyre (Fucidin) på brannkopper med en gang. I dag anbefaler Helsedirektoratet og fagmiljøene å være mer forsiktige. Hovedgrunnen er antibiotikaresistens: jo mer et antibiotikum brukes, desto flere bakterier utvikler forsvar mot det. For fusidinsyre er dette blitt et tydelig problem i Norge, og en del stafylokokker responderer ikke lenger godt på den.
Resistens er ikke bare et problem for den enkelte – det er et samfunnsproblem. Når vanlige midler slutter å virke, blir infeksjoner vanskeligere å behandle for alle. Fordi de aller fleste tilfeller av brannkopper er milde og gror fint med god rengjøring av sårene og antiseptika, er det liten grunn til å bruke antibiotika på huden når det ikke er nødvendig. Å spare på antibiotika er derfor et bevisst valg.
Når kan lokal antibiotika likevel være aktuelt?
Selv om antiseptisk behandling er førstevalget, betyr det ikke at antibiotikakrem aldri brukes. Legen kan vurdere lokal antibiotika ved få, avgrensede sår som ikke har roet seg med vanlig sårstell, eller i situasjoner der andre midler ikke passer. Det er en avveining legen gjør ut fra hvor mange sår du har, hvor de sitter, og hvor lenge de har vart.
Ved utbredte brannkopper, bulløs impetigo (formen med store væskeblemmer) eller når huden ikke bedres, er ikke krem nok. Da er det ofte aktuelt med antibiotika som svelges i stedet. Kort sagt: krem kan hjelpe på det lille, men strekker ikke til når infeksjonen er stor eller går dypt.
Hvilke antibiotikakremer finnes?
Den klart mest kjente er fusidinsyre, som selges under navnet Fucidin. I tillegg finnes det andre virkestoffer til lokal bruk mot hudinfeksjoner, som retapamulin og mupirocin. Disse er reseptbelagte og skal brukes etter avtale med lege. Hvilket middel som eventuelt passer, avhenger blant annet av hvilke bakterier som er involvert og av resistensforholdene der du bor.
Enkelte reseptfrie kremer på apoteket inneholder ikke antibiotika, men antiseptiske stoffer. Disse hører til antiseptisk behandling og fungerer annerledes enn antibiotika. Er du usikker på hva en tube faktisk inneholder, spør på apoteket – de kan forklare forskjellen og hva som passer for brannkopper.
Slik brukes antibiotikakrem – generelt
Brukes antibiotikakrem, gjøres det alltid på ren hud. Vask og tørk sårene forsiktig først, slik at kremen kommer i kontakt med huden og ikke bare med skorper og sårvæske. Deretter påføres et tynt lag slik legen eller pakningsvedlegget beskriver. Vask alltid hendene godt før og etter, så du ikke sprer bakteriene til deg selv eller andre.
Følg alltid legens anvisning og pakningsvedlegget for hvor ofte og hvor lenge kremen skal brukes – vi oppgir bevisst ingen doser her, fordi det skal tilpasses den enkelte. Ser du ingen bedring i løpet av noen dager, eller blir det verre, skal du ta kontakt med lege igjen fremfor å fortsette på egen hånd. Les mer om når brannkopper bør vurderes av lege.
Ikke bruk rester eller andres krem
En vanlig, men uheldig vane er å finne fram en gammel tube antibiotikakrem fra skapet og smøre på egen hånd. Det bør du ikke gjøre. Gammel krem kan være for svak eller forurenset, og «litt her og der»-bruk er nettopp det som driver fram resistens. Du vet heller ikke sikkert at det du ser faktisk er brannkopper – bruk gjerne veiviseren «Er det brannkopper?» som en pekepinn, men husk at den ikke erstatter en legevurdering.
Del aldri antibiotikakrem med andre, og bruk ikke krem som er forskrevet til en annen person eller til en annen tilstand. Riktig bruk av antibiotika – bare når det trengs, og slik legen sier – er et felles ansvar. Vil du vite mer om hvordan bakteriene blir motstandsdyktige, les om brannkopper og antibiotikaresistens.
Antiseptisk behandling – det trygge førstevalget
For de fleste er den beste starten enkel: rengjør sårene med såpe og vann et par ganger daglig, fjern løse skorper forsiktig, og bruk eventuelt et antiseptisk (desinfiserende) middel som legen eller apoteket anbefaler. Dette er kjernen i behandling av brannkopper, og for milde tilfeller er det ofte alt som trengs. Se også oversikten over reseptfrie midler.
Kombinert med godt smittevern – håndvask, egne håndklær og korte negler – gir dette raskere tilheling uten unødig antibiotikabruk. Mange oppdager at brannkoppene begynner å tørke inn og gro i løpet av få dager. Les mer om når huden faktisk klarer seg uten antibiotika.
Kontakt lege hvis sårene sprer seg raskt eller er utbredt, det kommer feber eller sykdomsfølelse, huden rundt blir rød, hoven og varm, det gjelder et spedbarn eller en med svekket immunforsvar, eller sårene ikke bedres etter noen dager med behandling. Da kan det være behov for annen eller sterkere behandling.
Ofte stilte spørsmål
Er antibiotikakrem reseptfritt?
Nei, antibiotikakremer som fusidinsyre (Fucidin) er reseptbelagte i Norge og skal brukes etter avtale med lege. Reseptfritt på apoteket finner du derimot enkelte antiseptiske midler, som ikke inneholder antibiotika. Spør på apoteket om du er usikker på hva en krem inneholder.
Virker antibiotikakrem raskt mot brannkopper?
På et lite antall sår kan lokal antibiotika virke ganske raskt. Men den virker ikke alltid, blant annet på grunn av resistens, og den hjelper lite ved utbredte eller dype sår. Ser du ingen bedring i løpet av noen dager, bør du kontakte lege igjen.
Kan jeg bruke en gammel tube Fucidin på brannkopper?
Det bør du ikke. Gammel krem kan være for svak eller forurenset, og tilfeldig bruk uten legens råd bidrar til antibiotikaresistens. Du vet heller ikke sikkert at utslettet er brannkopper. Snakk med lege eller apotek før du bruker antibiotika på huden.
Kilder og mer informasjon
- Helsedirektoratet – Antibiotika i primærhelsetjenesten: impetigo
- Antibiotikasenteret for primærmedisin – lokal behandling av hudinfeksjoner
- Folkehelseinstituttet – Impetigo (brennkopper)
- Norsk elektronisk legehåndbok – Impetigo, behandling
Sist oppdatert juli 2026. Innholdet er generell informasjon og erstatter ikke kontakt med lege. Bruk legemidler i tråd med pakningsvedlegg og legens råd.