Brannkopper.com

Alt om brannkopper!

Behandling av brannkopper

Brannkopper (impetigo) skyldes normalt gule stafylokokker eller gruppe A streptokokker. Brannkopper rammer mest barn, mye fordi smitteformen er fra hud til hud og mindre barn ikke har de samme sperrene i forhold til å la sår fra brannkopper komme i kontakt med andre barn.

Eldre og andre personer med svekket immunforsvar blir sjeldnere utsatt for smitterisiko men for disse kan en infeksjon med brannkopper være mer risikofullt dersom de først blir smittet da infeksjonen kan spre seg vesentlig raskere.

Behandling av milde angrep av brannkopper på barn og ellers friske personer.

  • For unge personer med normalt immunforsvar kan svært milde angrep med brannkopper behandles med vask av sårene 2-3 ganger om dagen med vann og såpe (gjerne grønnsåpe) for deretter å dekke til sårene med kompress. Tildekningen med kompress gjøres både for å beskytte og for å hindre smitte. Ikke fjern skorper som sitter fast. Løse skorper og puss bør fjernes.
  • Dersom ovenstående behandling ikke fører til bedring eller infeksjonen forverrer seg bør du anskaffe lokaltvirkende bakteriedrepende salve som Microcid, Brulidine eller Bacimycin på apoteket.

Behandling av kraftige angrep, gjerne flere plasser på kroppen samtidig.

  • Dersom hjemmebehandling som beskrevet over ikke hjelper bør man oppsøke lege for å få vurdert behov for antibiotika behandling og eventuelt andre tiltak.

Eldre personer og personer med svekket immunforsvar bør alltid ta kontakt med helsepersonell ved brannkopper.

Det er svært viktig med håndhygiene i huset, spesielt når barn har brannkopper. De som steller sårene bør alltid vake seg grundig umiddelbart etter sårbehandling. De som er smittet må ha egne håndklær. Dersom barnehagebarn er smittet er det viktig at barnehagen blir informert slik at de kan igangsette nødvendige tiltak for smittebegrensning.

Personer i næringsmiddelindustrien må ikke ta del i matproduksjonen før de er friske. De bør holde seg hjemme eller ta del i andre oppgaver på arbeidsstedet som ikke innebærer risiko for smitte over til næringsmidler.